lolpabeep

Tida flyr med mye styr. Neida så joda. Jeg tenkte det var på tide å blogge litt igjen, nå som jeg snart skal starte et nytt og bedre liv. Fortiden er glemt - jeg har lagt tiden på avrusning bak meg nå. Om få dager flakser jeg av gårde til mitt nye rede i Hønefoss. Her skal jeg høre hanen gale i minst et år fremover, og jeg må si at jeg virkelig ser frem til det. Ikke bare fordi dette er Moskvas navle, men mest av alt for å få muligheten til å knipse et par bilder med Voe. Endelig kan jeg tørke støvet av elefant-teltet mitt.

Nok om meg. I sommer har jeg tilbrakt nesten all min tid sammen med min gode venn, Guro. Eller Precious som jeg liker å kalle henne. Jeg må innrømme at det er koselig å ha noen å dele den splitter nye ikea-køyesenga mi med.


Meg og Precious :) Her smiler hun for første gang på 2 dager, etter at hun ble lam fordi jeg dytta hu ned trappa.

I tillegg har jeg hatt en sommerjobb, som har medført at jeg har fått et anstrengt forhold til det faktum at Precious alltid sikler over makrell-i-tomat-boksen når det nærmer seg tid for kveldsmat.

Etter 3 uker med konstant rekelukt i underbuksa, har jeg funnet ut at det er på tide å si opp. Nå skal jeg varme meg litt grøt-rester jeg har liggende fra hanukkah, for å feire at ramadan er like rundt hjørnet.

- Elma

Cheerio! How are ya? You know... it's like SO exiting being here in Great Britain. The queen and I have so much fun together, and..... oi, ding ding ding! Jorda kaller. Zoooappp, ah, der fikk jeg vibratoren ut av rumpa. Puh, sånn, HEI.

Jeg hadde tenkt å bli sittende i fengselet i et par år til, men plutselig stakk Michael Scofield hodet sitt inn vinduet mitt og spurte om jeg ville være med på leken. Tja, haien kommer er jo gøy det, tenkte jeg. Men det viste seg til slutt at vi lekte politi og tyv. Så nå sitter jeg her da, innpakket i isopor, i en av Finlands største byer - nemlig England. Grunnen til at jeg endte opp her har jeg enda ikke funnet ut, så jeg tenkte derfor å bruke resten av året på å redde Moland og French fra å få dødsstraff.  

To netter på rad har jeg hørt skrapelyder på veggen, og jeg har sett antydninger til ubudne amøbøer på dosetet mitt - det viser seg at jeg har romkamerater. I den anledning ønsket jeg de i går, hjertelig velkomne inn i kulda, ved å lage et stort skilt med "CONGRATULATIONS... YOU DIT IT!!!!" på. Til min store fortvilelse er de blinde alle sammen, så jeg tenkte derfor å gjøre noe morsomt i stedet. Jeg ventet til det ble mørkt....helt mørkt. Dermed tok jeg på meg pysjamas-burkaen og stelte meg i hjørnet av stua vår. Planen min var selvfølgelig å skremme fregnene av mine blinde, nye venner, som fort ble til mine blinde, nye Uvenner, da de heller ikke fant dette morsomt. På trass hang jeg i dag opp et bilde (se under) fra hendelsen på kjøleskapet.....som sekunder etterpå var oppklippet og spytta på. Det viser seg at de er døve - ikke blinde. My bad!



Til slutt vil jeg bare si: LA KREKAR SONE I NORGE. Make babies - have sex!

- Elma

Anbefaler: Å leke blindebukk med en som er dø(d)v.

O-jul med din glede! Gjett ÉN gang hvor jeg sitter i dette øyeblikk.... ja, riktig. Jeg sitter i fengsel - og jeg har det helt fantastisk. Det er utrolig fascinerende og interessant å møte så mange nye mennesker på ett sted. Endelig litt spenning i hverdagen! Det beste ved å være her er at politimennene setter håndjern på meg flere ganger om dagen. Snakk om å være vulgære! Et lite minus er at jeg ikke har fått så mye oppmerksomhet i media som jeg håpet på, men pytt pytt. Det eneste jeg har kommet over er denne artikkelen fra dagbladet:



Okey, ikke misforstå. Det er no hard feelings rundt det som skjedde mellom Jan Petter og meg. Jeg har tilgitt han for lengst. Historien bak drapet er UTROLIG morsom. Jan Petter var på besøk hos meg for litt over et år siden. Vi løp barbeinte rundt i hagen min i flere timer.... helt til Jan Petter TISSA på seg. Jeg visste ærlig talt ikke om jeg skulle le eller drepe. Han så på meg mens tårene trillet nedover kinnet. Det var da han la seg i fosterstilling at den gamle brønnen vår skuet mitt øye. Jeg jugde og sa at det kom til å ordne seg, mens jeg løftet han opp i armene mine. Jeg glemmer aldri synet av Jan Petter, eller Jeppe som jeg kalte han, forsvinne ned i brønnen. Da jeg hørte et plask, pakket jeg kofferten og takket for meg.

Helt siden den gang har jeg besøkt han daglig. Åh, apropos Juni Anker-Hansen, nå kom jeg på at jeg knipset et bilde av han med mobilen da jeg matet han for første gang. Grunnen til at han ser litt emo ut, er at jeg ikke gadd å besøke han de to første ukene. Men ærlig talt - jeg ville jo bare at han skulle finne seg til rette i sitt nye hjem.



De siste 13 månedene har han ikke pratet med meg. Snakk om å være langsur, tenkte jeg, men i dag gikk det opp for meg: han har jo vært DØD. HAHAHA. Herregud, jeg blir pinlig berørt av tanken på at jeg opp til flere ganger har brukt megafonen min til å få kontakt med han. Jaja... nå skal jeg mate fengselsfuglene som sitter og piper i vinduskarmen min.

- Elma

Anbefaler: Å mobbe Erna Solberg pga vekta hennes.

HALLOOOOOOOOOOOO.
Det er trøbbel i tårnet...... jeg har fått vannkopper!

Etter nok et nederlag er jeg sterkere tilbake enn noen gang. Jeg har nemlig tatt armhevninger i hele sommer.
Som nevnt har jeg vært med på innspillingen av årets Farmen, som blir vist på norske skjermer denne høsten. MEN.... i går da jeg skulle til å stelle fotvortene mine, kom jeg på at jeg hadde glemt å sjekke postkassa. Der lå det et brev fra TV 2 og ventet på meg. Et øyeblikk senere jublet jeg så høyt at vinduet til naboen knuste, slik at jeg kunne bruke glasskårene til å kutte meg. Jeg trodde det var en milliongevinst, men jeg hadde lest brevet opp-ned...TV 2 har nemlig bestemt seg for å sensurere meg fra serien, ettersom jeg under hele oppholdet utga meg for å være 46 år gammel. Som følge av nyheten avsluttet jeg med å stappe huet ned i postkassa - og ble sittende fast.

Meg og ei venninne dagen derpå i Bosnia. Savn </3


Jaja, dere. Det er heldigvis ikke lenge igjen til Hanukkah!

- Elma

Anbefaler: Å kaste bh-en i protest.

Eh... hei.

Dere tror sikkert jeg er død - og joda, det er jeg. Det kjennes i hvert fall sånn ut. Maur nr. 542287 rømte nemlig hjemmefra i dag, og dermed har jeg bare 542286 igjen i samlinga mi. @&#%!!!!! (<--- faen)

I slutten av mars kjøpte jeg nye batterier til vibratoren min, så de 3 siste månedene har jeg tilbrakt i kjelleren. Jeg sa til mamma og pappa at jeg trengte LITT tid for meg selv. Den 27. april kom Obama på en liten overraskelsesvissit, men jeg hørte dessverre ikke ringeklokka. @&#%!!!!! (<--- faen)

Om et par uker sitter jeg på flyet til mitt kjære hjemland - Afghanistan. Det skal bli godt å endelig få kline litt med kjæresten min igjen, ettersom jeg ikke har hatt nærkontakt med noen siden nyttårsaften. Han er den som får meg til å passe på insektene mine hver dag, og som får til at tenke at "NÅ må jeg dusje!". Han er med andre ord min fremtidige mann, som jeg forøvrig planlegger å lage barn med til høsten. Men, jeg skjønner ikke.... hvordan skal jeg klare å tilfredsstille vibratoren min så mye at den planter en sædfisk inni meg? Jeg prøver å være optimistisk, og jeg mener, mamma og pappa klarte det jo.


(Kjæresten min i fjor sommer rett før vi skulle kline.)

Sånn, nå har dere fått full oversikt over hva jeg har bedrevet med den siste tiden.... kødda! Jeg har vært deltaker på årets Farmen som sendes på TV til høsten.

- Elma

Anbefaler: Å grave Guro og Jeanett ned i et hull.

Hallo alle sammen! Godt nyttår!

Jeg har som vanlig altfor mye på hjertet, men denne gangen skal jeg kun skrive om min kjære venninne, Alimama! Jeg har ikke ord for hvor høyt jeg elsker deg, og hvor mye jeg setter pris på deg. Du har hjulpet meg gjennom så mye. Blant annet den gangen sprettballen min havnet på taket. "Salam jebadi de", sa du, idet du knøyt burkaen mellom beina og nærmest fløy avgårde for å hente den.... for ikke å glemme den gangen jeg mistet bussen til et viktig møte med insektskubben, da du frivillig la deg ned på alle 4 slik at jeg kunne ri på ryggen din. Ah, hva skulle jeg gjort uten deg?

Vi gjør så mye gøy sammen. I går hadde vi en morsom photoshoot der "crazy" var temaet. Alimama, du er bare helt syk i hodet noen ganger!! Så utrolig morsom! Dette bildet er skikkelig tatt i øyeblikket. Bare sjekk det annsiktsuttrykket:



...og se på de nydelige øynene! De gløder trygghet. Du er så pen du, Alimama. Forresten, du glemte sokkene dine her i stad. Er det greit jeg låner dem i morgen?

- Elma

Anbefaler: Å sjekke it's!!!!

Hallo alle sammen! (nei, jeg mener: hei Guro)
Har vi det bra i dag? Neida, hvem er det jeg prøver å lure... selvfølgelig har vi det helt jævlig! Jeg vet det er lenge siden jeg har oppdatert, og jeg har prøvd å svare på alle mailene dere sender meg, men det er dessverre ikke alle jeg rekker å svare på. Jeg svarte på 2 stk i forrige uke, og jeg er sliten enda. Men ja, som sagt, jeg har opplevd mye siden sist. La meg ta det i kronologisk rekkefølge:

9. februar... fanget jeg en edderkopp.
10. februar... drepte jeg edderkoppen.
11. februar... fanget jeg en ny edderkopp.
12. februar... var min bursdag. Hurra, endelig trædve år!
13. februar... var jeg emo.
14. februar... smilte jeg for første gang på 7 år.
15. februar... ble jeg emo igjen - altså gode, gamle Elma.
16. februar... kutta jeg av meg pulsåra.
17. februar... fikk jeg ny pulsåre.
18. februar... likte jeg ikke den nye pulsåra.
19. februar... ble jeg og den nye pulsåra bestevenner.
20. februar... fikk jeg noe i øyet.

Det jeg prøver å si... er at jeg har en hektisk hverdag. Åh, apropos nasjonalisme! Visste dere at det bare er 313 dager igjen av 2009?

Før jeg runder av med en liten seiersdans, vil jeg si noen fine ord til dere. Jeg har sagt det tusen ganger før, og nå sier jeg det for første og siste gang. SLUTT og kast doruller på huset mitt!!! Knus heller et vindu eller 5, slik at noen kan bli skadet.

- Elma

Anbefaler: Å dytte noen ned en trapp.